Da sitter vi tre vandrestokkene nok en gang i Hurdal, tilbake fra det gamle faraoenes land. Turen gikk som på skinner, men vi kan ikke med ærlighet kalle det for en smertefri reise. Oppkast, diarè og krampetrekninger kvalifiserer dette til en meget smerterik opplevelse, men vi er voldsomt fornøyde likevel! Hvem lar seg vel vippe av pinnen (evt doskålen) av litt magetrøbbel?Etter at Kristin hadde sittet i 5 og en halv time alene for seg selv på flyet, landa vi til slutt i Sharm El Sheikh. Varmen slo oss over ende, og store glis ble klistra på fjesene våre i høyfart. Vel fremme i Dahab la vi oss inn på Penguine Village, og lunsj/middag/kveldsmat i 9tiden ble servert i hotellets restaurantdel. Der satt vi på gjennomskitne tepper på gulvet, hadde tjukke, fettskitne puter bak ryggen og luftet tåfisene våre mellom kattene og de lave bordbena rett foran oss. Stemningen var idyllisk! Ironisk nok var den faktisk ganske idyllisk, der de skitne tomme plastflaskene fylt med sand og stearinlys lyste opp grillmaten vi fikk dandert på rene fat foran oss. En koselig kveld i en meget avslappende og slapp atmosfære. Vi følte oss nesten som hjemme. Med et unntak av et desperat antibac-forbruk og en litt hysterisk holdning til de fantastisk søte kattungene som hoppet rundt omkring.
I løpet av de to ukene vi surfet rundt i sandlandet, fikk vi god kjenskap til både mat, kultur og geografi, og det rant nesten over av gode opplevelser og imponerende blikkfang. Kamelridning, dykking, fjellklatring og pyramidebeskuelse var utrolig spennende. En enkelthendelse som sitter spesielt godt igjen her hjemme er likevel det vi opplevde dag 2. Vi brukte 2 timer i brennende sol på å vandre langs kysten litt nordover for byen. Fantastisk utsikt og en "skikkelig fine tur". Vi fikk prøve kamelryggen og ble servert en bedouin-lunsj i bedouin-landsbyen Ras A
bu Gallum da vi kom fram. Inne i skyggen av et utrolig enkelt "hus" skiftet vi motivert om til badetøy, svømmeføtter og flotte dykkebriller. Vi var ganske usikre på hva vi ville få se der ute i det salte Rødehavet som var langt i fra rødt. Over vannflaten var det sand, stein, sand, litt fjell og enda mer sand. Tørt, goldt og ikke direkte frodig. Vi var mildt sagt spente! Ville det være en sandbunn og et par torskebarn som surret rundt der nede? Kanskje en liten hai? Eller bare stygge, svarte sjøpølser som ormlet seg rundt på havets dyr? Vi ble, på en måte, tatt på senga. Med en gang vi dyppet parykken, så vi det mest fantastiske synet vi kunne ha drømt om der nede. Det var korallrev over ALT! Mange farger, mange fisker i mange farger, mange fisker i mange farger i mange fasonger.... Innimellom var det store tunneler i revet, det var hull der vi kunne dykke ned til en finkornet sandbunn og svømme oppover igjen langs revet, der var grunt og det var dypt.. Det var helt utrolig, utrolig imponerende flott! Vi ble tre stk snorklende barn i en stor, stor lekehage, og det var så vidt vi reddet Lars Magne fra det store blå for evig da vi skulle dra. Vi kan vel si vi var fornøyde.Og for de som lurte på om vi hadde glemt å svare på våre spørsmål fra forrige innlegg, så skal vi glede dere. Vi bare sparer det beste til slutt! Stine ble desidert mest solbrent da hun skulle sprenge sine gre
nser ved å gå fra solfaktor 20 til faktor 0 dag 4. Hun endte opp med et veldig tydelig skille... Mageoffer nummer 1 ble Sindre, overraskende nok allerede dag 2. Immunforsvar?? Sindre prøvde å selge Karoline for en halv kamel, men i løpet av turen ble hun imponerende nok tilbudt hele 200 for å gi sin hånd. Hun greide så vidt å avstå.. Maten der nede var variert. Mye grillet kjøtt, kjøttdeig-ting, falafler (vegetariske grønne boller) som var kjempegode, pitaliknende brød og en rekke ulike dip-er, ris i lange baner, bønner og egg. Og ikke minst shisha - vannpipe ;-)Langt her nord sitter vi nå i snøværet og irriterer oss over en enorm klesvask full av sand, solkrem og svette. GOD JUL!
