Empirisk undersøkelse over vår ignorante forbrukerstil

Vårt siste innlegg bar preg av en utfordring til å tenke annerledes. I går tok vi oss en runde på Jessheim Storsenter for å finne litt mer ut om hvordan resten av samfunnet tenker om etisk handel. Denne gangen var det klesbutikkene som skulle få sjansen til å stå for sitt.

På forhånd så vi en episode av forbrukerinspektørene der de besøkte klesfabrikker i Kina. Du vet, "Made in China" kan bety så mangt. Fokuset på barnearbeid har presset de fleste aktører til kun å bruke voksen arbeidskraft, men betyr det at arbeidssituasjonene har blitt gode nok? Neppe. Vi som forbrukere ikke vet hvordan og hvor klærne våre blir produsert, og hvordan arbeiderne egentlig har det. Problemet er at vi ikke bryr oss nok til å prøve å finne det ut.

I går bestemte vi oss derfor for å gå rundt i noen butikker for å høre hva de visste om produksjonsprosessen som ligger bak deres egne salgsvarer. Resultatene var litt ulike. Vi begynte med Carlings, som overraskte med et velvitende svar. Mannen i kassa kunne si at de dyre merkevarene som Levi's og Lee blir produsert i Italia og Polen, mens de billigere, somm deres egne Red Label, produseres i Kina. Han visste ingenting om hvordan tilstandene på fabrikkene var, men han var veldig klar på at det ikke ble brukt barnearbeid.

Jack&Jones hadde ikke like mye kunnskap om produksjonsprosessene. Hun nølte veldig før hun svarte: "Mye i Italia". Deretter gikk vi til ONLY. Da vi spurte damen som jobbet der om hvor varene deres ble produsert, nølte hun litt, og svarte Italia. Deretter, etter litt nøling, la hun til "og noe i Kina. Okey, ganske mye i Kina..." Urovekkende? Hvorfor nøler ansatte med å innrømme at de produserer varene sine i Kina? I Gina Tricot fikk vi et like løshengende svar: "Mye i Asia".

Det er ikke mange ansatte i klesbransjen som vet hvor og hvordan deres varer blir produsert. Sannsynligvis er det mange arbeidere som jobber under uverdige forhold og til en svært lav lønn, noe som selvsagt gjør varene våre billigere. Alle vi spurte var likevel veldig klare på at de ikke brukte noe barnearbeid. Dette viser at samfunnets fokus på barnearbeid har gitt virkninger. Kan vi påvirke bransjen til å offentliggjøre listene over produsentene og fabrikkene de bruker, slik at vi som forbrukere kan se hva det er vi støtter når vi kjøper et produkt? Kan vi påvirke aktører til å forbedre levestandarden til arbeiderne vi "utnytter"? Stormberg har offentliggjort lister over alle fabrikker de bruker, selv om de vet at internevalueringer viser at tilstandene er langt i fra gode på sine fabrikker. De fleste av oss er late forbrukere, som kun bryr seg om prisen på en vare. Hvis vi blir mer bevisste på hva som ligger bak et produkt, spør betjeningen om hvor ting er produsert, kan vi kanskje gjøre en forskjell. Vi må bare orke å bry oss.

Fancy-pancy: Vi er best på quiz!

Dagens første aktivitet var blogg-gruppe-konkurranse i reisequiz på aftenpostens webside. Vandrestokkene var så klart suverene, og utklasset alle de andre. Lett! Vi er stolte av å presentere vårt hittil beste resultat: 411 183 poeng!

Vi utfordrer deg til å prøve!

http://www.aftenposten.no/reise/article2065386.ece

Hjelp, boblen sprekker!

I dag skjedde det. For første gang på veldig lenge. Vi følte oss barnslige, umodne og veldig langt ifra vår 20-årsbursdag (som faktisk nærmer seg med stormskritt!). Vi følte oss rett og slett små og egoistiske. Hva i all verden?!

Læreren vår (Morten) lot Julia Dahr og Ingeborg Gjærum utfordre oss på vår evne til å se utenfor vår egen lille boble. Det er faktisk en verden der ute. Utrolig! Problemet er bare at den revner litt. Og vi sitter her, og tenker mest på oss selv og hva vi skal kjøpe til middag. And we like it! Så hva er egentlig problemet? Naturen forvitrer av CO2-utslipp, folk mangler mat, flyktninger forblir evige flyktninger og barn i Asia hjelper oss med å spare penger. Og her sitter vi og digger det.

Det er ikke rart at Ingeborg og Julia protesterer. Vi skjønner det veldig godt. Og vi blir veldig flaue og enige med en gang vi hører det de sier. De har noen veldig store og viktige poeng. Vi skulle vel alle ønske at vi kunne være så engasjerte og konsekvente i noe så viktig for den jorda vi lever på.

For å understreke denne følelsen av dårlig samvittighet og for å oppfordre oss til å forandre oss, avsluttet vi dagen i dag med å se spillefilmen Pay it Forward. En svært fin, søt, trist og fantastisk film om hvordan en gutt på bare 11 år ser og forstår at verden trenger hjelp. Som en løsning på en hjemmlekse bestemmer han seg for å gjøre noe stort, vanskelig og viktig for tre andre mennesker, noe som kan forandre livet deres. Og de skal så gjøre noe for tre nye mennesker, og etter en stund viser det seg at dette sprer seg. En liten gutt greide å forandre hverdagene og livene til mange mennesker. Kan vi det også?

Kilde: http://www.vl.no/blog/page/julia_dahr