Hjelp, boblen sprekker!

I dag skjedde det. For første gang på veldig lenge. Vi følte oss barnslige, umodne og veldig langt ifra vår 20-årsbursdag (som faktisk nærmer seg med stormskritt!). Vi følte oss rett og slett små og egoistiske. Hva i all verden?!

Læreren vår (Morten) lot Julia Dahr og Ingeborg Gjærum utfordre oss på vår evne til å se utenfor vår egen lille boble. Det er faktisk en verden der ute. Utrolig! Problemet er bare at den revner litt. Og vi sitter her, og tenker mest på oss selv og hva vi skal kjøpe til middag. And we like it! Så hva er egentlig problemet? Naturen forvitrer av CO2-utslipp, folk mangler mat, flyktninger forblir evige flyktninger og barn i Asia hjelper oss med å spare penger. Og her sitter vi og digger det.

Det er ikke rart at Ingeborg og Julia protesterer. Vi skjønner det veldig godt. Og vi blir veldig flaue og enige med en gang vi hører det de sier. De har noen veldig store og viktige poeng. Vi skulle vel alle ønske at vi kunne være så engasjerte og konsekvente i noe så viktig for den jorda vi lever på.

For å understreke denne følelsen av dårlig samvittighet og for å oppfordre oss til å forandre oss, avsluttet vi dagen i dag med å se spillefilmen Pay it Forward. En svært fin, søt, trist og fantastisk film om hvordan en gutt på bare 11 år ser og forstår at verden trenger hjelp. Som en løsning på en hjemmlekse bestemmer han seg for å gjøre noe stort, vanskelig og viktig for tre andre mennesker, noe som kan forandre livet deres. Og de skal så gjøre noe for tre nye mennesker, og etter en stund viser det seg at dette sprer seg. En liten gutt greide å forandre hverdagene og livene til mange mennesker. Kan vi det også?

Kilde: http://www.vl.no/blog/page/julia_dahr