Empirisk undersøkelse over vår ignorante forbrukerstil

Vårt siste innlegg bar preg av en utfordring til å tenke annerledes. I går tok vi oss en runde på Jessheim Storsenter for å finne litt mer ut om hvordan resten av samfunnet tenker om etisk handel. Denne gangen var det klesbutikkene som skulle få sjansen til å stå for sitt.

På forhånd så vi en episode av forbrukerinspektørene der de besøkte klesfabrikker i Kina. Du vet, "Made in China" kan bety så mangt. Fokuset på barnearbeid har presset de fleste aktører til kun å bruke voksen arbeidskraft, men betyr det at arbeidssituasjonene har blitt gode nok? Neppe. Vi som forbrukere ikke vet hvordan og hvor klærne våre blir produsert, og hvordan arbeiderne egentlig har det. Problemet er at vi ikke bryr oss nok til å prøve å finne det ut.

I går bestemte vi oss derfor for å gå rundt i noen butikker for å høre hva de visste om produksjonsprosessen som ligger bak deres egne salgsvarer. Resultatene var litt ulike. Vi begynte med Carlings, som overraskte med et velvitende svar. Mannen i kassa kunne si at de dyre merkevarene som Levi's og Lee blir produsert i Italia og Polen, mens de billigere, somm deres egne Red Label, produseres i Kina. Han visste ingenting om hvordan tilstandene på fabrikkene var, men han var veldig klar på at det ikke ble brukt barnearbeid.

Jack&Jones hadde ikke like mye kunnskap om produksjonsprosessene. Hun nølte veldig før hun svarte: "Mye i Italia". Deretter gikk vi til ONLY. Da vi spurte damen som jobbet der om hvor varene deres ble produsert, nølte hun litt, og svarte Italia. Deretter, etter litt nøling, la hun til "og noe i Kina. Okey, ganske mye i Kina..." Urovekkende? Hvorfor nøler ansatte med å innrømme at de produserer varene sine i Kina? I Gina Tricot fikk vi et like løshengende svar: "Mye i Asia".

Det er ikke mange ansatte i klesbransjen som vet hvor og hvordan deres varer blir produsert. Sannsynligvis er det mange arbeidere som jobber under uverdige forhold og til en svært lav lønn, noe som selvsagt gjør varene våre billigere. Alle vi spurte var likevel veldig klare på at de ikke brukte noe barnearbeid. Dette viser at samfunnets fokus på barnearbeid har gitt virkninger. Kan vi påvirke bransjen til å offentliggjøre listene over produsentene og fabrikkene de bruker, slik at vi som forbrukere kan se hva det er vi støtter når vi kjøper et produkt? Kan vi påvirke aktører til å forbedre levestandarden til arbeiderne vi "utnytter"? Stormberg har offentliggjort lister over alle fabrikker de bruker, selv om de vet at internevalueringer viser at tilstandene er langt i fra gode på sine fabrikker. De fleste av oss er late forbrukere, som kun bryr seg om prisen på en vare. Hvis vi blir mer bevisste på hva som ligger bak et produkt, spør betjeningen om hvor ting er produsert, kan vi kanskje gjøre en forskjell. Vi må bare orke å bry oss.

Fancy-pancy: Vi er best på quiz!

Dagens første aktivitet var blogg-gruppe-konkurranse i reisequiz på aftenpostens webside. Vandrestokkene var så klart suverene, og utklasset alle de andre. Lett! Vi er stolte av å presentere vårt hittil beste resultat: 411 183 poeng!

Vi utfordrer deg til å prøve!

http://www.aftenposten.no/reise/article2065386.ece

Hjelp, boblen sprekker!

I dag skjedde det. For første gang på veldig lenge. Vi følte oss barnslige, umodne og veldig langt ifra vår 20-årsbursdag (som faktisk nærmer seg med stormskritt!). Vi følte oss rett og slett små og egoistiske. Hva i all verden?!

Læreren vår (Morten) lot Julia Dahr og Ingeborg Gjærum utfordre oss på vår evne til å se utenfor vår egen lille boble. Det er faktisk en verden der ute. Utrolig! Problemet er bare at den revner litt. Og vi sitter her, og tenker mest på oss selv og hva vi skal kjøpe til middag. And we like it! Så hva er egentlig problemet? Naturen forvitrer av CO2-utslipp, folk mangler mat, flyktninger forblir evige flyktninger og barn i Asia hjelper oss med å spare penger. Og her sitter vi og digger det.

Det er ikke rart at Ingeborg og Julia protesterer. Vi skjønner det veldig godt. Og vi blir veldig flaue og enige med en gang vi hører det de sier. De har noen veldig store og viktige poeng. Vi skulle vel alle ønske at vi kunne være så engasjerte og konsekvente i noe så viktig for den jorda vi lever på.

For å understreke denne følelsen av dårlig samvittighet og for å oppfordre oss til å forandre oss, avsluttet vi dagen i dag med å se spillefilmen Pay it Forward. En svært fin, søt, trist og fantastisk film om hvordan en gutt på bare 11 år ser og forstår at verden trenger hjelp. Som en løsning på en hjemmlekse bestemmer han seg for å gjøre noe stort, vanskelig og viktig for tre andre mennesker, noe som kan forandre livet deres. Og de skal så gjøre noe for tre nye mennesker, og etter en stund viser det seg at dette sprer seg. En liten gutt greide å forandre hverdagene og livene til mange mennesker. Kan vi det også?

Kilde: http://www.vl.no/blog/page/julia_dahr

Diarèvandring i Egypt

Da sitter vi tre vandrestokkene nok en gang i Hurdal, tilbake fra det gamle faraoenes land. Turen gikk som på skinner, men vi kan ikke med ærlighet kalle det for en smertefri reise. Oppkast, diarè og krampetrekninger kvalifiserer dette til en meget smerterik opplevelse, men vi er voldsomt fornøyde likevel! Hvem lar seg vel vippe av pinnen (evt doskålen) av litt magetrøbbel?

Etter at Kristin hadde sittet i 5 og en halv time alene for seg selv på flyet, landa vi til slutt i Sharm El Sheikh. Varmen slo oss over ende, og store glis ble klistra på fjesene våre i høyfart. Vel fremme i Dahab la vi oss inn på Penguine Village, og lunsj/middag/kveldsmat i 9tiden ble servert i hotellets restaurantdel. Der satt vi på gjennomskitne tepper på gulvet, hadde tjukke, fettskitne puter bak ryggen og luftet tåfisene våre mellom kattene og de lave bordbena rett foran oss. Stemningen var idyllisk! Ironisk nok var den faktisk ganske idyllisk, der de skitne tomme plastflaskene fylt med sand og stearinlys lyste opp grillmaten vi fikk dandert på rene fat foran oss. En koselig kveld i en meget avslappende og slapp atmosfære. Vi følte oss nesten som hjemme. Med et unntak av et desperat antibac-forbruk og en litt hysterisk holdning til de fantastisk søte kattungene som hoppet rundt omkring.

I løpet av de to ukene vi surfet rundt i sandlandet, fikk vi god kjenskap til både mat, kultur og geografi, og det rant nesten over av gode opplevelser og imponerende blikkfang. Kamelridning, dykking, fjellklatring og pyramidebeskuelse var utrolig spennende. En enkelthendelse som sitter spesielt godt igjen her hjemme er likevel det vi opplevde dag 2. Vi brukte 2 timer i brennende sol på å vandre langs kysten litt nordover for byen. Fantastisk utsikt og en "skikkelig fine tur". Vi fikk prøve kamelryggen og ble servert en bedouin-lunsj i bedouin-landsbyen Ras Abu Gallum da vi kom fram. Inne i skyggen av et utrolig enkelt "hus" skiftet vi motivert om til badetøy, svømmeføtter og flotte dykkebriller. Vi var ganske usikre på hva vi ville få se der ute i det salte Rødehavet som var langt i fra rødt. Over vannflaten var det sand, stein, sand, litt fjell og enda mer sand. Tørt, goldt og ikke direkte frodig. Vi var mildt sagt spente! Ville det være en sandbunn og et par torskebarn som surret rundt der nede? Kanskje en liten hai? Eller bare stygge, svarte sjøpølser som ormlet seg rundt på havets dyr? Vi ble, på en måte, tatt på senga. Med en gang vi dyppet parykken, så vi det mest fantastiske synet vi kunne ha drømt om der nede. Det var korallrev over ALT! Mange farger, mange fisker i mange farger, mange fisker i mange farger i mange fasonger.... Innimellom var det store tunneler i revet, det var hull der vi kunne dykke ned til en finkornet sandbunn og svømme oppover igjen langs revet, der var grunt og det var dypt.. Det var helt utrolig, utrolig imponerende flott! Vi ble tre stk snorklende barn i en stor, stor lekehage, og det var så vidt vi reddet Lars Magne fra det store blå for evig da vi skulle dra. Vi kan vel si vi var fornøyde.

Og for de som lurte på om vi hadde glemt å svare på våre spørsmål fra forrige innlegg, så skal vi glede dere. Vi bare sparer det beste til slutt! Stine ble desidert mest solbrent da hun skulle sprenge sine grenser ved å gå fra solfaktor 20 til faktor 0 dag 4. Hun endte opp med et veldig tydelig skille... Mageoffer nummer 1 ble Sindre, overraskende nok allerede dag 2. Immunforsvar?? Sindre prøvde å selge Karoline for en halv kamel, men i løpet av turen ble hun imponerende nok tilbudt hele 200 for å gi sin hånd. Hun greide så vidt å avstå.. Maten der nede var variert. Mye grillet kjøtt, kjøttdeig-ting, falafler (vegetariske grønne boller) som var kjempegode, pitaliknende brød og en rekke ulike dip-er, ris i lange baner, bønner og egg. Og ikke minst shisha - vannpipe ;-)

Langt her nord sitter vi nå i snøværet og irriterer oss over en enorm klesvask full av sand, solkrem og svette. GOD JUL!

"Et eller annet om Egypt"

Da sitter vi tre vandrestokker atter en gang i Hurdal og temmer sommerfugler i magene våre før avreisen til Egypt på fredag. Vi har noen store spørsmål før reisen.. Hvem blir mest solbrent? Hvem får diarè og magesyke først? Og sist men ikke minst: hvor mange kameler blir Karoline solgt for??

Det litt seriøse først. Fredag 21. november klokken 1100 benytter vi oss av Norwegians nyåpnede direkterute fra Gardermoen til Egypts Sharm El Sheikh. Vi skal innta Hotellet Penguin Village i byen Dahab for en liten uke, der vi skal kose oss med mat, snorkling, dykking, fotturer og muligens (forhåpentligvis?!) litt juleshopping. Onsdag leier vi oss buss og kjører av gårde til storbyen Kairo. Der skal vi tilbringe to netter og tilhørende dager på med pyramideturisme, kaotisk trafikk, på marked og besøke det egyptiske musèet. På musèet koster det 130 kroner å få ta med kamera inn, og om du bruker kun 5 sekunder på å se på hver gjenstand, vil du likevel bruke 66 TIMER for å bli ferdig. Ja, det er et par ting på utstilling. Sånn rundt omkring 120 000.

Etter Kairoturen skal vi sløve noen dager i Dahab, før noen av oss tar en liten ekskursjon nordover til klippebyen Petra i Jordan. Deretter skal vi tilbake til Dahab og leke oss på ørkensafari og nattur opp på Mount Sinai.

Som sagt har vi god peiling på teorien om hva vi skal gjøre. Hit og dit og sånn. Men hva vil vi få oppleve? Hvordan er det egentlig der? Og maten....? Hva i all verden spiser de?!! (direkte sitat) Vi skal møte kulturen med åpne armer! Nei, det ble feil. Vi skal møte kulturen med tildekte knær, skuldre og bryst, og satse på at de tar imot oss med åpne armer. Så kanskje lærer vi litt om hvordan de egentlig er? Vi gleder oss uansett til å se hvordan det er der nede i oldtidens rike. Og maten skal vi nok greie å spise. Kanskje er det veldig godt? Så lenge det er "godt stekt, kokt eller skrellbart."

Da håper vi på en fin og veldig opplevelsesrik tur. Hei!

Komplikasjoner i Milano...

Etter noen litt stressende, men veldig lære- og opplevelsesrike dager i Italia, er vi vel tilbake på "Verket", som vi så fint kallet det. Når vi nå reflekterer over vår super-strabasiøse ferd nedover kontinentet, er det vanskelig å plukke ut èn ting å skrive om. Kanskje er det flyturen med megakjipe RyanAir? Kanskje er det Monsterfrokosten (som egentlig var frokost, brunsj, lunsj, middag og kvelds i ett og samme måltid), som vi fikk servert på vårt vakre hotell Berna i Milano? Eller var det overnatting på Milanos sentralbanestasjon sammen med byens mange narkomane og hjemløse? Vanskelig valg... I løpet av turen har vi vært både glade, sure, sinte, leie, kraftig irriterte, heftig imponerte og sist, men ikke minst, UTROLIG slitne i beina. For å reflektere over alle disse følelsene har vi valgt en hendelse som sier mye om hvordan vi hadde det.


Etter at vandrestokkene hadde tilbragt en natt splittet bort fra hverandre i Torino og Venezia, var vi tilbake i Milano. Vi skulle møtes klokken 6 for å spise middag og komme oss samlet til den heftige San Siro for å se Inter spille mot Anorthosis. Fakta nr. 1: 13 stk skulle sove ute = ikke bo på hotell. Fakta nr. 2: alle hadde bagasje. Urovekkende fakta nr. 3, som man innså alt for sent: Trillekoffert + stor veske er muligens ikke tillatt å medbringe inn på tidenes heftigste stadion. Wooops....

For å løse denne plutselig innsette skrekkelsen av en situasjon, måtte vi bruke lysets hastighet for å finne et sted å ivareta vår verdifulle bagasje. Sentralbanestasjonen var heller kompromissløs med en idealistisk idè om en millionsum for å ta vare på en bag i 5 timer. Å satse på at fotballstadionen ville være hyggelig å hjelpe noen stakkarslige mennesker i fra nord, var heller også en dårlig idè.

Det første realistiske håpet var å spørre tidligere resepsjonsvenn på Hotel Berna om de kunne gjøre oss en bjørnetjeneste. Resepsjonisten vi snakket med hadde tydeligvis ikke hørt uttrykket før, og skjønte ikke meningen av det, så noen bjørnetjeneste ble det ikke på oss. Da vi prøvde å legge oss inn på et 3 mannsrom på et annet hotell og oppbevare 15 stk kofferter på det rommet, ble det en heller krigsherjet situasjon med resepsjonisten og hotellsjefen som kjeftet oss opp på italiensk, smelte pengene tilbake i hånden vår for å deretter jage oss ut. Gjestfriheten hos italienere er altså ikke alltid heeelt på topp. Vi tok til oss kritikken og delte oss i mindre grupper, i håp om at en vennlig innstilt hotellansatt ville ta vare på tingene våre i noen få timer. Vi løp rundt som gale høns fra norden, innom hotell etter hotell. Det var rimelig få som sa ja takk, det vil vi, og etter titals hotellbesøk endte vi til slutt opp på Hotel Berna, og bønnfalte om en hjelpende hånd. Det endte opp med at 10 stk kolli ble oppbevart på Hotel Berna likevel...


Det tok nesten en time å komme tilbake til Berna, så middag den kvelden venter vi ennå på...
Til tross for alt slitet vi gikk gjennom den kvelden, fikk vi en meget god avslutning med å se Inter KNUSE Anaorthosis hele 1-0 på San Siro... Alt i alt, en meget opplevelsesrik dag!




PS: Hvis noen av dere trodde vi hadde glemt kåringen av beste is- bar, tar dere grundig feil! Det var nemlig en is- bar som lå midt i den fineste handlegaten i Torino som stakk av med seieren. Navnet på is- baren kommer vi ikke på i farten, men vi skal jobbe iherdig for å finne det ut. Siden Lars Magne var i Venezia, hadde han desverre ikke mulighet til å smake på denne fantastisk gode isen. Kristin og Helene derimot fikk nyte hele 3 kuler hver!

Italias kulinariske særpreg

Lurer du på hva Italia er, annet enn landet som ser ut som en støvel? Dette ett av livets store spørsmål har vi ikke ennå funnet noe svar på. Som en liten trøst og kanskje et fnugg av håp om å noen gang få løst gåten, skal vi nå gi dere en innføring i italiensk mat - Italias kulinariske særpreg.

Italienere har sine egne spisevaner. Det inntas små frokoster - colazione - bestående av hvitt brød, fingerkjeks, frukt, juice, varm melk og kaffe, før en heller stor lunsj. De fleste arbeidstakere har 1 eller 2 timers lunsjpause, såkalt siesta, og arbeidsdagens matinntak blir gjerne forberedt hjemme i eget kjøkken. Italienere foretrekker varm lunsj - pranzo – som gjerne er minst like tung som middagen – cena – som inntas rundt åttetiden på kvelden. Lunsj og middag i Italia består ofte av det samme. Noen har en større lunsj enn middag, andre motsatt. Både til lunsj og middag spiser italienerne pasta, pizza, klippfisk, sjømat, lam og alt annet vi ser på som ”italiensk”. Italiensk mat er så mangt, ofte bare tilsatt tomat, olivenolje, sitron eller krydderurter.


Italiensk lunsj og middag er noe annerledes enn hva vi er vant til i Norge. Om du bestiller middagstallerken her hjemme får du en stor tallerken med diverse ulike retter på ett og samme fat. I Italia får man bare servert en rett om gangen. Man kan begynne med en antipasto - en appetittvekker, som noe frukt eller skinke. Deretter kommer en såkalt primi - første hovedrett. Denne kan bestå av pasta, risotto, polenta eller lignende, og har som oppgave å gi deg karbohydrater. Den andre hovedretten - secondi - skal dekke det primien ikke dekker. Den består gjerne av kjøtt eller fisk. Vil man ha tilbehør - contorni – må det bestilles spesielt. Det er et sjeldent syn å få servert et fat med både kjøtt, pommes frites og salat i Italia.


Nå er du godt skodd for de kulinariske utfordringene en kan møte i støvel-landet!